Hvordan UKA påvirker karaktersnittet på NTNU

April 16, 2018 | 28 Minute Read

Har du noen gang lurt på hvilket fag som har det beste snittet på NTNU? Har UKA en påvirkning på hvor bra studentene gjør det? Eller vil du bare vite hvilke fag du burde unngå? Da burde du lese videre! Jeg har sett nærmere på karakterstatistikk fra NTNU i et forsøk på å finne ukjente sammenhenger og årsaker i dataene.

Datasettet

Jeg fikk nylig tak i et datasett med karakterfordelingene til alle fag som undervises på NTNU for de siste 10 årene. Dette datasettet har jeg kombinert med data fra denne nettsiden for et mer detaljert innblikk i hva som ligger bak karakterfordelingene. Dermed er det for eksempel mulig å se på hvordan karakterene varierer basert på hvilken campus faget holdes ved eller hvilken kategori faget hører til. Datasettet har noen begrensninger, blant annet har jeg kun data fra Ålesund og Gjøvik for 2016. I tillegg skiller ikke datasettet mellom høstsemesteret og sommersemesteret (altså konten), dermed kan det være større eller mindre feil i analysen. Dette er ikke en vitenskapelig artikkel og alle påstander jeg kommer med må etterprøves før man kan komme med noen endelig konklusjon. Jeg prøver kun å beskrive det jeg ser, med noen refleksjoner rundt statistikken som er konstruert på grunnlag av det datasettet jeg har tilgjengelig. Skulle noe se merkelig ut eller hvis du skulle ønske å sjekke selv hvordan fordelingen ser ut, anbefaler jeg å bruke grades.no som har statistikk for de fleste fagene på NTNU.

Fag med høyest og lavest snitt

La oss først ta en titt på de 20 fagene med høyest snitt på NTNU i 2016 med flere enn 50 oppmeldte studenter. I dette tilfellet er karakterskalaen rangert fra 5 til 1, hvor 5 er beste karakter, 1 er dårligst og 0 vil være stryk (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0).

Det man kanskje legger merke til først er at alle fagene på listen holdes på campus Trondheim. Det andre som skiller seg ut er at over halvparten av fagene er teknologifag hvor noen av de høres ut som tilsynelatende krevende fag.

“Kunstig intelligens programmering” skiller seg helt tydelig ut fra de andre fagene, ved at de omtrent har valgt å se helt bort i fra alle andre karakterer enn A. For å ta de som har tatt faget litt i forsvar, vil jeg nevne at jeg har pratet med studenter som har tatt faget som sier at det er et omfattende fag med mye prosjektarbeid og at det ikke er en “lett” A i den forstand. Til tross for det vil det i dette tilfellet kanskje gitt mer mening å gå over til “godkjent/ikke-godkjent”, siden karakterer har mistet sin betydning i dette faget. “Bacheloroppgave elektro” (og for så vidt “Bacheloroppgave i statsvitenskap”) fortjener også å bli nevnt som bacheloroppgaven med høyest snitt på hele NTNU. Gratulerer! Denne listen gir inntrykket av at teknologistudentene får bedre karakterer enn alle andre retninger.

I tabellen under ser vi de 20 fagene med lavest snitt. Her har man litt større variasjon i antall campus. En del av disse fagene er konteeksamener som står registrert under høstsemesteret. Det er dessverre en begrensning i datasettet som jeg ikke får gjort noe med. Vi ser blant annet at Exphil ligger langt nede på listen både for teknologistudenter og samfunnsvitere. “Kulturforståelse” kan man vel påstå handler mer om kultur og mindre om forståelse. Noe å legge merke til er at to fag innen matematikk for lærere dukker som opp på listen (LGU52003, GLNDM0000). Fant ikke så mye på de fagene og det trenger ikke nødvendigvis bety noe negativt, men hvis det er en trend blant flere mattefag i grunnskolelærerutdanningen kan det være grunn til bekymring.

Fordeling av karakterer

Vi kan ta en nærmere titt på karakterfordeling for alle større fag på NTNU (alle campus). Karakterene er delt opp i øvre og nedre halvdel for å få frem nyansene i fordelingen (D er da 1.5 til 2.5, D- er 1.5 til 2.0 og D+ er 2.0 til 2.5). I grafen under ser vi karakterfordelingen med et gjennomsnitt på en sterk C. Her ser vi igjen at kun ett fag har æren av å kunne påberope seg ‘A’ i snitt, det faget heter som nevnt “Kunstig intelligens programmering”. Det totale snittet er vektet mot øvre halvdel av karakterskalaen og det vil si at en “midt på treet” C ikke er en helt gjennomsnittlig karakter, men faktisk litt under snittet. Noe å tenke på neste gang man få C på eksamen… 🙁

Karakter fordelt på campus

Hvis vi splitter opp i de forskjellige campusene ser vi at Trondheim ligger litt høyere i snitt enn både Ålesund og Gjøvik. Dette er ikke så overraskende med tanke på at de topp 20 fagene med høyest snitt holdes ved Trondheim. Faktisk vil jeg si at Trondheim har et betydelig høyere snitt, og det er blant annet nesten ca. 4 ganger større prosentandel som har B i snitt i Trondheim enn i Ålesund og Gjøvik.

Vi ser også at det er noen fag i Gjøvik hvor man har F, altså stryk, som snittkarakter. Dette er fag hvor mer enn halvparten av studentene stryker! La oss ta en nærmere titt på hvilke fag det kan være. Nedenfor har vi en tilsvarende tabell som den tidligere bare at snittet nå er medregnet strykkarakter F. Her ser vi at det faktisk er et fag i Trondheim også med F i snitt, kolonnen er bare så liten at man ikke kan se den…

Tallene dystre, et studentmareritt kanskje? Det viser seg at snittet for Fluidmekanikk er en konteeksamen som generelt har mye høyere strykprosent enn andre eksamener. Bygningsfysikk er derimot ikke det og her er karakterfordeling mildt sagt deprimerende . Jeg kjenner ikke til detaljene for dette faget og dermed kan jeg ikke med sikkerhet si at det er et problem her, men hvis det er slik at dette er et alminnelig fag med ufattelig høy strykprosent føler jeg noen burde revurdere hvordan de organiserer dette faget. Heldigvis, basert på snittet for H17, ser det jo ut som de kanskje har gjort nettopp det. Ellers ser vi at grunnskolefagene krabber en del plasser opp (ned?) på “kjipelista” når vi legger til strykkarakter og ligger helt oppe der blant de fagene med dårligst snitt.

Hvis vi fordeler basert på strykprosent ser vi at fag med 50% stryk heldigvis ikke er normalen. De fleste fagene har en strykprosent på under 15% med en god del fag som har 0% i stryk.

Jeg så for meg at det ville være vanskeligere å få gode karakterer på campus Trondheim enn Gjøvik eller Ålesund siden nivået er (i hvertfall ansett for å være) høyere i Trondheim og dermed at vanskelighetsgraden også var det. Muligens kan det forklares med at studentene presterer bedre i Trondheim og derfor oppnår bedre resultater. Med tanke på at opptakskravene for en god del studier på NTNU (gjelder spesielt for teknologi) er svært høye, er ikke dette en urimelig antagelse. Det er uansett noe jeg håper NTNU har tatt til etterretning. Hvorvidt det er et problem avhenger av hvilke tanker NTNU har om hva karakterene skal bety. Hvis man ønsker at karakterene skal ha lik verdi på tvers av alle campus, ja da blir det riktig at Trondheim har et høyere snitt enn Ålesund og Gjøvik fordi studentene i Trondheim presterer bedre (som er en rimelig antagelse mtp. opptakskrav). Hvis man ønsker at snittet skal være noenlunde likt på hvert campus må NTNU gjøre noen grep for å fikse forskjellen. Hvis det sistnevnt er noe NTNU ønsker, så vil det i så fall bety at Trondheimstudenter sannsynligvis må jobbe hardere for å oppnå samme karakter som studentene i Ålesund og Gjøvik.

Kjønn og karakterer

Noe som kan være interessant å titte nærmere på er til hvilken grad kjønn har noe påvirkning på karakterene. For flere av ingeniørstudiene på NTNU med en stor overvekt av menn, får kvinnene ekstrapoeng når de søker. Man kan kanskje tenke seg at dette gir et utslag i karakterene i form av at kvinner har et litt lavere snitt enn menn på teknologistudiene (sivilingeniør). I diagrammet nedenfor ser vi snittkarakterene delt på campus og kjønn. Diagrammet sier oss ikke så veldig mye, men vi ser at mennene har et ørlite høyere snitt enn kvinnene.

Hvis vi splitter opp etter de kategoriene som jeg har tilgang til i datasettet dukker det opp noen interessante observasjoner. Merk at flere av kategoriene inneholder svært få fag og gir ikke nødvendigvis et godt bilde av prestasjonene innen hver kategori. Kategorien “Teknologi” og “Matematisk-naturvitenskapelige fag” er noen av de største kategoriene og det er her alle ingeniørfagene som holdes på Gløshaugen befinner seg.

I 26 av 30 kategorier gjør kvinnene det bedre enn mennene, og spesielt i studier innen omsorg og helse er forskjellene store. Spesielt “Sosionomutdanning” skiller seg ut med en ekstremt stort forskjell mellom kvinner og menn, men det er relativt få fag i denne kategorien og svært få menn som er oppmeldt i de fagene. Dermed er det er litt for lite data i denne kategorien til å kunne konkludere noe med sikkerhet. Det er det kun i gruppene “Audiografutdanning”, “Examen philosophicum”, “Matematisk-naturvitenskapelige fag” og “Teknologi” at menn har et høyere snittkarakter kvinnene. De to første inneholder også få fag og få oppmeldte som betyr at de sier oss lite. De to siste kategoriene derimot inneholder flere hundre fag, og her ser vi at mennene gjør det litt bedre enn kvinnene. Ikke helt tilfeldig er det også en god del studieretninger med kjønnspoeng i denne kategorien.

Har det alltid vært sånn? Hvordan ser dette ut hvis vi går 10 år tilbake i tid? Nedenfor er et tilsvarende diagram, men nå 10 år tilbake til 2006. Dette er kun for NTNU før sammenslåingen da jeg ikke har data på Ålesund og Gjøvik i denne perioden.

Jeg ser ikke ikke noe nevneverdig interessante forskjeller mellom 2006 og 2015. Diagrammet kan nok gi et inntrykk av at hvorvidt det er mennene eller kvinnene som har høyest snitt i en kategori kan variere ganske mye fra år til år. Ting har ikke endret seg særlig mye de siste 10 årene, 10 år er kanskje ikke lenge nok til å kunne se noen trender.

UKA, været og karakterer

Til slutt vil jeg avslutte med å se om det er noen sammenheng mellom karaktersnittet og de to største påvirkningsfaktorene for en student som jeg kan forestille meg: UKA og været.

I grafen under har vi gjennomsnittskarakteren for hvert høstsemester siden 2005. UKA arrangeres hvert andre år og er markert med stiplede linjer i grafen. De forskjellige kategoriene kan vises ved å trykke på navnene listet opp under grafen.

Her ser det nesten ut som om det kan være et eller annet?! Dessverre vil jeg nok si at det ikke er noen tydelig sammenheng mellom snittkarakteren og årene UKA har vært arrangert. Det er et dypp i karaktersnittet blant annet i 2009 og 2013, men dette kan være tilfeldig og kan være forårsaket av andre hendelser. Det som er litt interessant er at det har vært en jevn økning av karaktersnittet de siste 10 årene. Hvorfor det er slik er litt vanskelig å si, men det er ikke uvanlig med karakterinflasjon ved skoler og universiteter. Det er et kjent problem for de fleste skolesystemene i verden, blant annet i USA. Karakterinflasjon trenger ikke nødvendigvis være et problem, men kan være greit å ha i bakhodet neste gang man skal sammenligne karakterer fra 2018 med karakterer fra 1998. 🙄

Tilsvarende, har vi en graf av gjennomsnittskarakter for vårsemesteret sammen med gjennomsnittstemperaturen for mai som er måneden hvor “all the magic happens”. Her er det heller ikke noen særlig korrelasjon mellom temperatur og karakter. Vi ser at mai 2007 var en veldig varm måned, og det kan faktisk ha gitt utslag i karaktersnittet. Men igjen, dette er ikke mulig å si med sikkerhet hvorvidt det er en sammenheng eller tilfeldighet.

Jeg har ikke tatt det med her, men hvis man fjerner trenden (den kontinuerlige økningen av snittet) ser man ganske tydelig at det ikke er noen sammenheng mellom hverken karaktersnittet og været eller karaktersnittet og UKA. Litt kjedelig at det ikke er noen sammenheng, men på en annen side er det vel bare bra at studenter på NTNU ikke lar sommer og fest gå utover karakterene.

Kort oppsummert

Vi ser at det er en god spredning av karakterer, hvor det i noen fag er mange som får veldig gode karakterer og i andre stryker over halvparten. Lærerstudentene kan se ut til å gjøre det veldig dårlig i noen bestemte mattefag, hvor de har noen av de dårligste snittene på NTNU. Campus Trondheim har et betydelig høyere karaktersnitt enn både Gjøvik og Ålesund. Kvinner gjør det stort sett bedre enn menn i all fagkategorier utenom tekniske studier med kjønnspoeng. Det ser ut som om det er liten til ingen sammenheng mellom hverken karaktersnittet og UKA eller karaktersnittet og temperaturen på våren. Derimot, ser man at det har vært en stadig økning av karaktersnittet på NTNU de siste 10 årene.

Det var det jeg hadde å presentere for denne gang. Har du spørsmål? Eller svar? Eller noen ideer om ting jeg burde titte på? Legg gjerne igjen en kommentar eller send meg en e-post!

Potensielt fremtidig ofte stilte spørsmål

Kan jeg få datasettet du har brukt?

Nei, det kan du dessverre ikke.

Hvor går jeg for å få tak i lignende statistikk?

For karakterstatistikk foreslår jeg grades.no sitt API. Dette kan kombineres med dette NTNU APIet for å få utvidet datasettet.

Hva slags rammeverk/biblioteker bruker du?

Python, Jupyter, Pandas og Highcharts for plots.